Digitalt kvinnehat i vekst

Menn som lever i ufrivillig sølibat og eksplisitt bekjenner seg til kvinnehat – såkalte incels – har de senere årene samlet seg på digitale plattformer. Der dyrker de en offerrolle, samtidig som de uttrykker aggresjon overfor bestemte typer menn, kvinner generelt og feminister spesielt.

Det viser en nylig publisert artikkel, som oppsummerer kunnskapen om incels. Til sammen har forskerne Lin Prøitz, Fredrik Langeland, Kamilla Knutsen Steinnes og Henry Mainsah analysert 70 publikasjoner som dekker perioden fra 2015-2020.

– Det er verdt å merke seg at incels regner seg som undertrykte, sier Fredrik Langeland, som er en av forfatterne.

– Samtidig reproduserer de makthierarkier gjennom sine kvinnehatende og tidvis rasistiske ytringer på internettet.

Langeland forteller at incels i tillegg forakter menn som har bedre muligheter på kjønnsmarkedet enn dem selv, samtidig som de ønsker å få de samme privilegiene.

– Det er en paradoksal form for «hybrid maskulinitet», sier Langeland.

Barn av internett

Ifølge artikkelen oppsto incelbegrepet i 1997 som en nettstøttegruppe for ensomme mennesker uten datingerfaringer. Opphavskvinnen var skeiv og kanadisk, og nettfellesskapet var ikke karakterisert av det hatefullet innholdet som er så utbredt i dag. Rundt 2003 delte støttegruppen seg i to retninger: Én fortsatte som støttegruppe (IncelSupport), mens den andre utviklet seg til å bli en mer militant og kvinnefiendtlig versjon (LoveShy).

Fredrik Langeland forteller at nettfellesskapet har økt i omfang det siste tiåret. Han mener det skyldes de teknologiske mulighetene nettet gir for at nye grupperinger kan finne sammen og befeste sin posisjon på tvers av landegrenser.

 – Incelforaene er jo barn av internett, sier han.

– I tillegg er det den bredere sammenhengen med mannsaktivisme på nettet, den såkalte mannosfæren, som både har likheter og forskjeller med incelmiljøet.

Mannosfæren er en betegnelse for ulike digitale rom for menn og mannsaktivisme. Foruten incels består mannosfæren blant annet av grupperinger som Men Going Their Own Way (MGTOW), Men’s Rights Activists (MRA) og Pick Up Artists («sjekkekunstnere»), ifølge artikkelen. Et fellestrekk ved grupperingene er antifeminisme og såkalt kjønnsessensialisme, det vil si en oppfatning om at menn og kvinner fra naturens og kulturens side er vesensforskjellige.

Trolling og terror

På midten av 00-tallet fant incels hverandre på internettfora som 4chan og Reddit. Fra 2010 og frem har alliansene blitt noe løsere og har i større grad samlet seg rundt enkeltstående, kvinnehatende agendaer. En av de mest kjente eksempler på dette er Gamergate, en trakasseringskampanje rettet mot flere kvinner i videospillbransjen.

Ifølge artikkelen var Gamergate en motreaksjon på en økende feministisk innflytelse i gamingkulturer og rettet seg spesielt mot to kvinnelige spillutviklere som i 2014–15 ble mål for grove trusler og trolling.

Ved noen tilfeller har incels tatt truslene lenger, og begått alvorlig hatkriminalitet, og blitt hyllet i egne fora for dette. Som da Elliot Rodger, en 22 år gammel, amerikansk student, skjøt og drepte seks personer før han tok livet av seg selv i 2014. Rodger etterlot seg et manifest, hvor han uttrykte frustrasjon over å ha blitt seksuelt avvist av kvinner, og er i dag et ikon innenfor incelbevegelsen. Blant sine fans blir han referert til som «Saint Elliot», skriver forskerne i artikkelen.

Alek Minassian, som drepte elleve personer, omtalte seg selv som del av et inceloprør.

– Ett eksempel på en slik hyllest er da kanadiske Alek Minassian kjørte en varebil inn på fortauet i Toronto i 2018. Han drepte elleve og skadet 15 personer før han ble arrestert, forklarer Langeland.

Minassian var selvdefinert incel og omtalte seg selv som del av et incelopprør. «We will overthrow all the chads and stacys! All hail the Supreme Gentleman Elliot Rodger!», skrev Minassian blant annet på Facebook.

«Chad» og «stacy» er subkulturelle begreper som viser til de mennene og kvinnene som befinner seg øverst i hierarkiet på kjønnsmarkedet.

Oversett problem

Slike hendelser har ført til en økt vitenskapelig interesse for incelmiljøet, forteller Langeland:

– Problemene knyttet til voldspotensialet i incelbevegelsen var lenge oversett, sier han.

– Med disse voldsepisodene ble man for alvor klar over den sikkerhetsrisikoen som ligger hos incels og kvinnehat som katalysator for radikaliseringsprosesser.

Etter 2019 har forskningen økt. Også med flere kvalitative studier, hvor forskere har intervjuet incels direkte, forteller Langeland. Forskningen på incels er tverrfaglig, med flest bidrag fra feministisk medievitenskap, maskulinitets- og seksualitetsforskning, samt teknologistudier og volds- og terrorforskning.

– Bakgrunnen for at terrorforskere har fattet interesse for tematikken henger sammen med at de samme symbolene sirkulerer andre steder, sier han.

– Blant annet postet Philip Manshaus, som i 2019 drepte sin adopterte stesøster før han gikk til angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum, et mem som forestilte tre terrorister som ble omtalt som «chads».

Å være en stolt rasekriger ble dermed knyttet sammen med å fremføre en overlegen maskulinitet.

Antifeministiske grupperinger

Frederik Langeland mener incelkulturen må forstås som del av en bølge av antifeministiske grupperinger i samfunnet, som også inkluderer mannsrettighetsaktivister og «sjekkekunstnere».

– De har ulike, men til dels overlappende agendaer. Det er anti-feminismen som binder dem sammen.

Ifølge maskulinitetsforskeren Michael Messner er mannsrettighetsbevegelsen, som vokste frem som respons på 70-tallets kvinnebevegelse, anti-interseksjonell i sin kjerne. Å være anti-interseksjonell innebærer at rettighetskampen er forbeholdt en begrenset gruppe menn, og at kamp mot andre former for diskriminering utelates. Både mannsrettighetsbevegelsen og dens arvtaker, incelbevegelsen, fokuserer på hvordan hvite menn mister sine privilegier i et feminisert samfunn. Mange er motstandere av multikultur og positiv forskjellsbehandling av minoriteter.

– Det er et ideologisk fellesskap hvor du finner både rasisme og sexisme.

I incelmiljøet lever kvinnehatet side om side med rasismen. Manifestet til tidligere nevnte Elliot Rodger inneholdt sterkt rasistiske uttalelser om svarte menn som, ifølge ham selv, urettmessig hadde tilgang på hvite kvinner. Også Philip Manshaus og andre høyreekstremister har uttrykt en eksplisitt forakt for «løsaktige» kvinner, slik at sexismen kobles på motstand mot raseblanding og kulturell normoppløsning.

– Det er et ideologisk fellesskap hvor du finner både rasisme og sexisme. Samtidig har det blitt påpekt at kvinnehatet er den sterkeste mobiliseringsfaktoren i incelmiljøet. «Bondingen» mellom menn er viktigere enn rasisme, mener Fredrik Langeland.

Sammensatt miljø

Forskningen er delt i synet på hvorfor noen menn tiltrekkes av incelmiljøet, noe Langeland selv trekker frem.

Dette støttes av Jan Christoffer Andersen, som er stipendiat i kriminologi og jobber med en avhandling om incels. Han har både undersøkt foraene på nettet og intervjuet personer i ufrivillig sølibat.

– For flere av deltakerne i studien var den primære bekymringen ikke nødvendigvis kvinner eller feminisme, men deres egne problemer og livserfaringer rundt temaer som ensomhet, mobbing, fattigdom, familieproblemer og mental helse, sier forskeren.

Størsteparten av deltakerne i studien er ikke en del av «den harde kjernen» i incelbevegelsen, men befinner seg litt i ytterkanten.

– De er løsere organisert og omfavner ikke incel som en identitet. De bruker heller incel som en beskrivelse av sin livssituasjon, som er kjennetegnet av utenforskap og avmakt

Andersen forteller også at deltakerne i hans studie forsøkte å unngå stigmatisering og at de han snakket med ikke støttet vold, eller incelrelaterte drap. Han tror at det er vanligere å rette aggresjonen innover enn utover i drap og terror.

– Teknologien skaper en hard konkurranse som bekrefter selvbildet om at de er uønsket og uattraktive.

– Incelforaene er karakterisert av selvmordsidealisering. Det finnes flere eksempler på incels som legger ut avskjedsbrev i disse foraene, forklarer stipendiaten.

– Er det noen bestemte samfunnsmessige endringer, utover internett og medieteknologi, som kan ha skapt denne avmakten?

– Mange av dem føler at de faller igjennom i samfunnet og mislykkes. Deltakerne forteller om en lei datingkultur med mange avvisninger. Det er vondt å bli ghostet av kvinner man dater, sier Andersen.

– Dessuten risikerer man konstant å bli avvist fordi appene utvider «markedet». Man har kontakt med mange flere potensielle partnere enn før internettet tok over for lokale møteplasser. Teknologien skaper en hard konkurranse som bekrefter selvbildet om at de er uønsket og uattraktive.

Selvrapporteringsundersøkelser på incelforaene viser at flere av disse mennene har falt av et utdanningsforløp. En del bor fremdeles hjemme hos foreldrene, som i likhet med dem selv også har liten eller ingen utdanning og tilknytning til arbeidsmarkedet.

– Bak de provokative ytringene de uttrykker på nettet er det mange triste skjebner, forteller stipendiaten.

Andersen mener det er viktig å få frem nyansene i miljøet. Selv om mennenes historier om marginalisering kanskje ikke har forankring i fakta, påvirker de deres selvforståelse og handlinger.

Sensur fungerer ikke

Fredrik Langeland forteller at det har vært flere mislykkede forsøk på å kontrollere og regulere incelkulturen. Han tror ikke sensur er et effektivt virkemiddel.

– Det er ingenting som tyder på det, sier han.

– Da man la ned underforaene på Reddit, dukket det opp nye grupper andre steder som førte til at kulturen sto sterkere. Før var de jo bare løst organisert på de anonyme chatforaene.

Jan Christoffer Andersen har heller ingen tro på sensur.

– Oftest vil det føre til at de som sensureres får sitt verdensbilde bekreftet: «Se, resten av samfunnet er imot oss!», uttaler han.

Som eksempel nevner han tidligere kickbokseren og influenseren Andrew Tate som nylig ble bannlyst fra flere sosiale medier på grunn av kontroversielle uttalelser om seksuelle overgrep. Denne saken har skapt store kontroverser og påstander om knebling av ytringsfrihet.

Begge forskerne mener det er viktig å fortsette og følge med på hva som skjer i incelmiljøene.

– Vi må bygge tillit og skaffe materiale innenifra, sier Langeland.

Han peker på at det fremdeles er store kunnskapshull.

– Så langt har incelforskningen primært undersøkt nettforaene og den interne dynamikken der, blant annet av hensyn til forskerens sikkerhet. Med digital etnografi kan man enkelt samle inn og analysere data uten å utsette seg selv for stor risiko.

Ifølge de fire forskerne er det behov for mer forskning på incels, særlig flere kvalitative og etnografiske dybdestudier med incels’ egne stemmer.

– Slike studier kan belyse hva fenomenet incels kan være symptom på i vår samtid, samt utforske nyansene og de ofte motstridende forestillingene rundt kjønn og seksualitet i mannosfæren, avslutter Fredrik Langeland.

Kilden opplyser om at Anne Bitsch er gift med Fredrik Langelands stebror.

Rettelse: Artikkelen ble oppdatert 16.9.2022. I en tidligere versjon stod det at Minassian så på seg selv som en hærfører i et incelopprør.